Clascoterone for hårtap: Fungerer denne kvisebehandlingen virkelig mot hårtap?
Hvis du følger med på nyhetene om vitenskapelig forskning på hårtap, har du kanskje støtt på begrepet clascoterone. Det snakkes mye om lovende resultater fra nye kliniske studier med fokus på behandling av mannlig skallethet. I denne bloggen ser vi nærmere på hva dette medikamentet egentlig er, hva de siste forskningsresultatene kan bety for deg, og hvordan du kan takle hårtapet ditt i mellomtiden.
Hvis du følger med på nyhetene om vitenskapelig forskning på hårtap, har du kanskje støtt på begrepet clascoterone. Det snakkes mye om lovende resultater fra nye kliniske studier med fokus på behandling av mannlig skallethet. I denne bloggen ser vi nærmere på hva dette medikamentet egentlig er, hva de siste forskningsresultatene kan bety for deg, og hvordan du kan takle hårtapet ditt i mellomtiden.
Clascoterone er en kvisebehandling som markedsføres under merkenavnet Winlevi. Det er et relativt nytt legemiddel som først ble godkjent av Det europeiske legemiddelkontoret i fjor, og er kun tilgjengelig på resept. I USA er imidlertid clascoterone 1 % krem en av de mest foreskrevne behandlingene mot kviser.
Det er en såkalt androgenreseptorhemmer til lokal bruk på huden. Ved kviser bidrar det til å redusere påvirkningen av mannlige hormoner (eller androgener) på talgproduksjonen i huden. Og hovedårsaken til arvelig hårtap er nettopp et androgen.
Slik fungerer det: Når menn begynner å oppleve hårtap, er det generelt arvelig. Et biprodukt av det mannlige hormonet testosteron, kalt dihydrotestosteron, angriper hårsekkene til de er fullstendig redusert. Årsaken til at clascoteron nå er i søkelyset, er at mekanismen mot akne også kan hjelpe mot håravfall.
Stoffet binder seg til androgenreseptorene i hårsekkene, hvor det reduserer talgproduksjonen. Men det hemmer også DHT i hårsekken. På denne måten angriper det årsaken til hårtapet. Dette i motsetning til for eksempel minoksidil, som virker på en annen måte.
I motsetning til andre antiandrogener, som finasterid og dutasterid, kan klascoteron virke lokalt på de berørte områdene, noe som reduserer risikoen for bivirkninger. Denne egenskapen gjør klascoteron potensielt attraktivt for personer som ønsker å bekjempe hårtap uten bivirkningene av medisiner som virker i hele kroppen.
I likhet med hver person er hvert hårproblem unikt. Ta vår Hårtest for å finne de beste produktene for ditt hår i løpet av 2 minutter!
De gode nyhetene kom fra legemiddelfirmaet Cosmo Pharmaceuticals. De offentliggjorde nylig resultatene fra to store fase 3-studier, kalt SCALP 1 og SCALP 2, der mer enn 1400 menn deltok. Målet var å teste effekten av en 5 % clascoteron-løsning i behandlingen av mannlig hårtap.
Ved første øyekast er tallene fra disse studiene lovende. En av studiene rapporterte en relativ forbedring i hårveksten på ikke mindre enn 539 % sammenlignet med placebo. Den andre studien viste en forbedring på 168 %. Selv om disse prosenttallene høres høye ut, er det viktig å se nærmere på resultatene.
Disse prosenttallene gjenspeiler forbedringen sammenlignet med placebogruppen, som faktisk kan ha mistet hår i løpet av studien. Dette betyr ikke nødvendigvis at clascoterone vil øke det totale hårantallet med 500 %. De store forskjellene mellom 539 % og 168 % er også bemerkelsesverdige. Likevel viste begge studiene en statistisk signifikant økning i antall hår i det behandlede området.
Det som gjør clascoterone interessant, er at det har en lokal anti-androgen effekt. Det betyr at det har en effekt som ligner på finasterid, men kan påføres lokalt. Finasterid kommer i pilleform og må derfor tas oralt. Dette betyr at det virker i hele kroppen. For noen brukere kan dette føre til ubehagelige bivirkninger. Disse bivirkningene inkluderer impotens, redusert libido, erektil dysfunksjon og depresjon.
Påføring av clascoterone i hodebunnen betyr at det raskt brytes ned av kroppen. Studien nevnt ovenfor viste at bivirkningene i behandlingsgruppen var de samme som i placebogruppen, og at det ikke var noen effekt på hormonene i kroppen. Dette kan gjøre det til et attraktivt alternativ i fremtiden for menn som ikke ønsker å ta piller på grunn av de mulige risikoene.
topical finasteride virker for øvrig også lokalt, men dette er ikke tilgjengelig i Storbritannia. Andre produkter som virker i hodebunnen er Neofollics lotion, minoxidil og Panthrix.
Til tross for de positive nyhetene er tålmodighet fortsatt en dyd. Det er viktig å understreke at dette legemiddelet ennå ikke er godkjent for behandling av hårtap. Clascoterone ser ikke ut til å være tilgjengelig på resept i alle land i EU.
Produsenten planlegger å fullføre de påkrevde 12 måneders sikkerhetstestene våren 2026. Først da kan søknad om godkjenning sendes inn til myndigheter som amerikanske FDA og europeiske EMA. Når dette vil skje, er ikke kjent. Det vi vet, er at det kan ta lang tid.
Hvis alt går etter planen, kan dette bli den første behandlingen med en ny virkningsmekanisme for androgenetisk alopecia på 30 år. Men det er fortsatt et stykke frem i tid.
Nye medisiner mot hårtap er kanskje fortsatt et stykke unna, men det betyr ikke at du ikke kan gjøre noe. Å bevare det håret du har, starter med et sunt fundament.
Utviklingen rundt clascoterone gir nytt håp for alle som sliter med arvelig hårtap. Ideen om et nytt, lokalt anti-androgent hårvekstprodukt høres ut som en flott utvikling. Vi må imidlertid være realistiske og avvente endelig godkjenning. Inntil da er det lurt å fokusere på det du kan gjøre: å holde håret i topp stand med riktig pleie og produkter. Vil du begynne å takle hårtap allerede i dag? Ta en titt på vårt omfattende utvalg av vitenskapelig dokumenterte produkter som er spesielt utvalgt for å bekjempe håravfall og støtte hårvekst.
Kilder
Sun, H. Y., & Sebaratnam, D. F. (2020). Clascoterone som en ny behandling for androgenetisk alopecia. Clinical And Experimental Dermatology, 45(7), 913-914. https://doi.org/10.1111/ced.1429
Kircik, L. H. (2021). Androgener og akne: perspektiver på clascoterone, den første aktuelle androgenreseptorantagonisten. Expert Opinion On Pharmacotherapy, 22(13), 1801-1806. https://doi.org/10.1080/14656566.2021.1918100
